Bruk av jamnigsformer i Trøndelag-regionen

Målet med denne undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad jamningsformer er fortsatt brukt i Trøndelag, spesielt i Strinda og Trondheim. Denne undersøkelsen skulle bidra til å forutse framtidstendenser i bruk av jamningsformer, og dette er hovedmålet i min bacheloroppgave.

Rezultatai yra viešai prieinami

Numatoma atsakymo trukmė maždaug 46 minutės

MannKvinne

Ja, hele tidaJa, noen ganger, men jeg bruker også bokmålsformer i noen tilfellerJa, av og til bruker jeg slike eller lignende formerJa, jeg har brukt dem før, men ikke nå lengerNei, har aldri brukt demNei, har aldri hørt om demOftest bruker jeg apokoperte(forkortete) former, i verb slike som å vær, å væt osv, men jeg forkorter ikke substantiv - jeg sier ei vækka og ein nævvaOftest bruker jeg apokoperte(forkortete) former både når det gjelder verb og substantivAnnet

Negativ(jeg synes de er stygge)Positiv(jeg synes de er ganske pene)Nøytral(jeg synes ingenting om dem)

Slike form som værra og vættaSlike form som vårrå og våttåSlike form som jeg selv bruker(som i svaret ovenfor)Har ikke merket hvilke former de brukerForeldrene og besteforeldrene bruker forskjellige formerAnnet

DialektformerSkriftsptåksformerJeg bruker begge deler om hverandreDet går an på situasjonenJeg merker at jeg oftere og oftere bruker former som er vanligere i skrift enn i dialekten minVanligvis bruker jeg formene uten endinger, det vil si å hjelp, å skriv, å vær osv.Annet

Bruk av jamnigsformer i Trøndelag-regionen

Ditt kjønn ✪

Hvor gammel er du? ✪

Hvilken by i Norge bor du i nå? ✪

Hvilket sted i Norge er du opprinnelig fra?(vennligst henvis by eller bygd) ✪

Hvilken dialekt bruker du i hverdagen? ✪

Bruker du følgende former: å værra(bokmål - være), å vætta(bokmål - vite), å levva/lævva(bm. - leve), å grævva(bm. grave) ei vækka(bm. - uke), ein nævva(bm. - neve) i sitt talespråk? ✪

Hvis du har valgt svaret "annet" i det forrige spørsmålet, vennligst forklar ditt forhold til nevnte formene her:

Hva er din holdning til former som å værra, å vætta, osv.(se spørsmålet over)?

Bruker du følgende former: å vårrå(bokmål - være), å vatta/våttå(bokmål - vite), å låvvå(bm. - leve), å gråvvå(bm. - grave) ei vokko/vukku(bm. - uke), ein nåvvå(bm. - neve) i sitt talespråk? ✪

Hvis du har valgt svaret "annet" i det forrige spørsmålet, vennligst forklar ditt forhold til nevnte formene her:

Hva er din holdning til former som å vårrå, å våttå, osv.(se forrige spørsmålet)? ✪

Hvis du ikke bruker noen av formene i de to spørsmålene over, eller bruker bare noen av dem, men ikke alle i ditt muntlige språk, vennligst skriv hvordan du uttaler slike ord som å være, å vite, å leve, å grave, ei uke, en neve:

Hvilke former av nevnte ord bruker foreldrene og besteforeldrene dine når de snakker? ✪

Hvis du har valgt det siste eller nest siste svaret i spørsmålet over, vennligst kommenter dette:

Velger du dialektformer(slike som ikke brukes av andre fra andre landsdeller og har noe særegen i seg) oftere enn vanlige skriftspraksformer(som i eksemplene fra bokmål i parantes over, spørsmål 6 og 9 ) i sitt talespråk? ✪

Hvis du har valgt "annet" i spørsmålet over, vennligst kommenter ditt valg: